Kjære konfirmanter, familie og venner

Gratulerer så mye med dagen! Det er så fint for meg å få være med på dagen deres. Spenningen og forventningen i rommet her – tar meg tilbake til min egen ungdomstid.

Da jeg var på deres alder var det ikke lett å være meg. Jeg husker friminuttene uten noe sted å gå, følelsen av å ikke ha en gjeng, ikke ha funnet «min plass». 17 år tok det meg å få nære venner. Og de fant jeg ikke på skolen. 

Så jeg satset alt på tennisen. På banen var jeg alene, det var trygt. Jeg trengte ingen. Der ga jeg alt. Og det gikk ganske bra en stund. Jeg var på junior-landslaget, reiste rundt i Norden og i Europa. Jeg husker hvordan jeg gledet meg til å dra på treningsleiren til Spania. Jeg skulle bo på rom med tre andre jenter, de var gode venner fra før. Jeg visste bare ikke at de hadde blitt sånn skikkelig bestevenninner. Vi sov i to køysenger. Jeg øverst i en av dem. Jeg la meg til å sove for vi skulle trene tidlig dagen etter. De andre så ut til å gjøre det samme. Jeg våknet etter en time. Så rundt meg. Ble overrasket. Ingen av de andre var der. Jeg ble litt redd og forvirret, men la meg til å sove igjen. Dagen etter får jeg vite at de skulle finne på noe gøy sammen, dra til Puerto Banus for å spise ute og de ville ikke ha meg med. Så da var det lettere å late som at de sov.

Til og med gnisten for spillet jeg elsket ble slukket av ensomhet. Selv om dette er 22 år siden. Kjenner jeg fortsatt at det gjør litt vondt. Jeg følte meg så avvist, og så ensom. Etter en stund begynte jeg å lure på om det var noe galt med meg.

Hvorfor forteller jeg dere dette? 

Vi mennesker har så enormt mye makt i hvordan vi behandler hverandre. Vi kan løfte menneskene rundt oss – men vi kan også trykke dem ned, avvise og få folk til å føle seg verdiløse. Det er en makt vi må være bevisst. Og vi kan alle spørre oss selv – hvordan vil jeg være? Hvilke spor vil jeg sette i andre menneskers hjerter og liv? 

Også forteller jeg den historien fordi, jeg har så lyst at dere skal vite at det som er utfordrende i dag kan bli bedre i fremtiden. At det som gir oss motstand kan bli til drivkraft. og at selv om vi alle er unike, så er vi mennesker også veldig like på et par ting: vi har lyst å høre til, bli sett med et vennlig blikk, få bety noe for noen, vi ønsker å bli likt, være med i flokken! Det er gjelder om du er 14, 44 eller 85. 

Livet mitt i dag handler i stor grad om Gleding. Det er det motsatte av mobbing. Det handler om å skape gode dager for oss selv og hverandre. Om de små handlingene som gjør en stor forskjell. At ditt smil, et «hei så hyggelig å se deg» det kan gjøre dagen for noen, å se opp fra skjermen og gi oppmerksomhet til dem rundt deg, det kan redde liv. At akkurat du går bort til den du vet er mye alene. At du tør å stå opp for det som du vet er rett! Det er ikke tanken som teller, det er handling som gjelder.

Vi kan være et godt speil ute i verden.  Slik at andre ser noe godt i seg selv når de møter deg. Som mormor alltid sa – den største gleden vi kan ha, er å gjøre andre glad. Vi kan vise vennlighet, toleranse og raushet. Som jeg vil påstå er noen av de viktigste verdiene og egenskapene vi mennesker kan ha. Det handler om å bygge karakter – som er mye viktigere enn karakterer. 

Jeg fikk 2’er i matematikk – det har vist seg å aldri være noe problem for meg, og hadde det vært det kunne jeg fått nye muligheter selv i dag som 37 åring. Livet er ikke en to-do liste med frister som skal nås. Det er nye muligheter hver eneste dag. 

Selv om penger og gaver kanskje er det noen av dere har gledet dere mest til – vil dere etterhvert se at gullet ligget i alle disse menneskene og de andre som vi møter på vår vei. Den ekte gleden ligger i det vi opplever og skaper sammen. 

I konfimasjonstalene jeg minnes for 23 år siden var det ett ord som gikk igjen – SELVSTENDIGHET. At å være voksen er å være selvstendig. Det er fint å kunne tenke selv, ta egne valg og ansvar for valgene våre. Men det er bare halve sannheten. For vi mennesker er også avhengige. Det tok meg 30 år å lære at det er lurt å være litt til bry. Det er nemlig da det blir mulig for andre å bry seg om meg.

Og om du bare husker en ting fra denne talen – håper jeg det blir dette: Det er modig å be om hjelp, det viser styrke å gi andre muligheten til å få bety noe for deg. Av og til trenger jeg hjelp og andre ganger trenger du hjelp. 

Det er det å stille opp for hverandre, det vi kan bidra med som medmennesker, saker vi kan engasjere oss i som vil skape en bedre verden – det er det som betyr noe for de fleste av oss, det er det som gir mening, og når vi finner noe meningsfullt – da er det lettere å stå opp om morgenen, og motivasjon kommer av seg selv.

Av hele mitt hjerte ønsker jeg dere en kjempefin feiring i dag og mange gode øyeblikk i alle dager som kommer, se etter det gode og gjør de fine øyeblikkene store. Spør deg selv og dem du bor med før du legger deg; «hva var det beste med denne dagen?» da bygger vi dager som gir oss mening, helse, glede og tilhørighet!

Og da kan det fort gå bra. 

Beste hilsener, smil og klemmer fra Siri Abrahamsen

Denne talen ble holdt av Siri i tre seremonier for Human Etisk Forbund i Kolben Kulturhus på Kolbotn i Oppegård kommune. Lørdag 06.mai 2023.